Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 4 oppslagsord

hutte 1

hutta

verb

Opphav

samanheng med engelsk hotter ‘røre seg ustadig’ og lågtysk hotten ‘gynge, svinge’

Tyding og bruk

lede seg snøgt og med små huskande rørsler opp og ned;
gå snøgt og huskande
Døme
  • gå og hutte

hutte 2

hutta

verb

Opphav

samanheng med hytte (2 og hute

Tyding og bruk

truge med neven;

hytt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med hutte (1

Faste uttrykk

  • i hytt og pine
    på lykke og fromme;
    på måfå
  • i hytt og vêr
    på lykke og fromme;
    på måfå
  • på ein hytt
    på slump

hytte 2

hytta

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘truge’; samanheng med hutte (2

Tyding og bruk

lyfte handa og truge
Døme
  • hytte med neven;
  • hytte etter nokon